Jukselappen om sexkjøploven
Sexkjøploven er en het potet for tiden. Det er ikke alltid så lett å orientere seg om hva man bør mene i mylderet av kronikker og debattinnlegg, derfor gir vi deg en kort innføring i problematikken rundt loven.

22.01.2014

Hva sier loven?

Den norske straffeloven slår fast at det er tillatt å selge, men forbudt å kjøpe seksuelle tjenester i Norge. Forbudet gjelder både i Norge og i utlandet for norske statsborgere/personer hjemmehørende i Norge. Kjøp av seksuelle tjenester straffes med bøter og fengsel opptil 1 år.

Kjøp av seksuelle tjenester fra personer under 18 år straffes med bøter eller fengsel opp til 2 år. I praksis gjelder denne bestemmelsen for kjøp av sex fra personer i aldersgruppen 16-18 år. Kjøp av sex fra de som er yngre omfattes av straffelovens paragraf om seksuell omgang med barn under henholdsvis 14 og 16 år.

Det er også forbudt å tjene penger på andres prostitusjon, direkte så vel som indirekte (hallikvirksomhet), og det er forbudt å reklamere for egen eller andres prostitusjon gjennom annonsering. Hallikvirksomhet har en strafferamme på opp til fem år.

Hvorfor ble sexkjøploven innført?

Innføring av forbud mot kjøp av sex i de nordiske landene Norge, Sverige og Island er delvis et resultat av internasjonaliseringen av sexmarkedet de siste 15 årene. Menneskehandel har ført mange utenlandske ofre for menneskehandel til Norden, blant annet med prostitusjon som formål.

I Norge var innføring av sexkjøploven er del av et mer omfattende lovarbeid knyttet til den rødgrønne regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn, senere omdøpt til handlingsplan mot menneskehandel. I forarbeidene til loven kan vi lese at loven ble ansett som ”…et riktig virkemiddel for å endre holdninger, redusere etterspørselen og dermed markedet for prostitusjon, og forsterke arbeidet mot menneskehandel”.

Hvorfor prostituerer noen seg?

Årsakene til at personer selger seksuelle tjenester i en kortere eller lengre periode i livet er som regel mange og sammensatte.

Flertallet av kvinnene i prostitusjon i Norge i dag er utenlandske (fra land i Vest-Afrika eller Øst-Europa), og fattigdom er den viktigste årsaken til prostitusjon blant disse. Mange oppgir at de har blitt lurt eller tvunget av menneskehandlere, mens en del migrerer til Norge vel vitende om at det er prostitusjon de skal bedrive når de kommer til landet. Den rike delen av verden har streng migrasjonspolitikk, og migranter fra land utenfor EØS må ofte knytte seg til kriminelle nettverk for å krysse landegrenser. Kontakten med kriminelle nettverk gjør at mange av disse kvinnene til gjeldsslaver i lang tid etter at de har kommet til Norge.

Et høyt antall av de norske prostituerte er rusavhengige. Det koster mye å finansiere et høyt konsum av medikamenter, alkohol eller illegale stoffer. Mange rusavhengige opplever at salg av seksuelle tjenester og rusen blir to gjensidig avhengige deler av livet; pengene fra prostitusjon skal brukes til rus, rusen er nødvendig for å takle prostitusjonen. Dette blir for mange en ond sirkel.

Andre årsaker til at noen velger å prostituere seg kan være et ønske om å ha penger til et høyt forbruk av materielle ting, eller fordi man ønsker å utforske egen seksualitet.

En større andel av personer med prostitusjonserfaring har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep enn personer i resten av befolkningen. Et problematisk forhold til egen seksualitet oppgis som medvirkende årsak til prostitusjonsdebut.
 Prostitusjonen favner også personer som har opplevd omsorgssvikt eller av andre grunner har et udekket behov for å bli sett, behov for nærhet eller behov for samvær med andre. Salg av sex kan gi den enkelte etterlengtet anerkjennelse, positiv oppmerksomhet og opplevelse av fellesskap. I en kartlegging av norske prostituerte gjennomført av PRO-senteret i 2008, opplyser 68 % av de gateprostituerte og 59 % av de prostituerte på innemarkedet at de har behov for psykisk helsehjelp.

Hvem er sexkjøperen?

Forskningen om kjøp av seksuelle tjenester gir ingen entydige svar på om sexkjøp foretas av menn i alle samfunnslag eller om man kan finne noen spesielle særtrekk blant menn som kjøper. I følge Træen mfl. (2002) er det ingen signifikant sammenheng mellom kjøp av sex og antall år utdanning. Lautrup (2005) har undersøkt kjøp av sex i Danmark. Hans undersøkelse viste at menn som har kjøpt sex i demografisk forstand ligner menn som ikke har erfaring med kjøp av sex. Samtidig hevder han det er sannsynlig at det i noen miljøer er mer legitimt å kjøpe sex enn i andre. Disse miljøene finner man gjerne 
i mannsdominerte yrker.

Ulike kunder har ulike grunner og motivasjoner for å kjøpe sex. De har også ulike forventninger til opplevelsen av sine sexkjøp. Noen sexkjøpere ønsker seg kjæresteliknende relasjoner, mens andre nettopp tiltrekkes av at kjøp av sex er flyktig og uforpliktende. Enkelte kunder oppgir at de har forventninger som vanskelig kan innfris i en kommersiell relasjon. En liten gruppe kunder forteller at kjøp av sex er deres eneste mulighet for intimitet og menneskelig nærhet.

Hvorfor er noen for eller i mot loven?

De vanligste argumentene blant de som ønsker å legalisere kjøp av seksuelle tjenester, er at samfunnet ikke bør kriminalisere frivillige handlinger mellom samtykkende, voksne mennesker. De hevder også ofte at sexkjøploven har gjort situasjonen verre for de prostituerte, og at den beste måten å hjelpe de prostituerte på vil være å gi dem arbeidstakerrettigheter og sosiale rettigheter på linje med andre arbeidstakere i samfunnet.

De vanligste argumentene blant de som støtter sexkjøploven er at den sender ut et signal til befolkningen om at menneskers kropp ikke skal kunne kjøpes for penger. Ved å bidra til å forme befolkningens holdninger i retning av at kjøp av sex er ulovlig og galt, vil man kunne redusere etterspørselen, og således gjøre det mindre attraktivt for bakmenn og halliker å tjene penger på andres prostitusjon.

Det finnes lite forskning på effekten av den norske sexkjøploven, og mye av debatten på begge sider er preget av synsing og ubegrunnede påstander. Mange debattanter innvender også at fokuset på loven i seg selv er skivebom, og at det er langt viktigere å diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for å hjelpe de prostituerte, enten de ønsker seg ut av prostitusjon eller de ønsker å fortsette. Andreas Kotsadam ved Universitetet i Oslo er en av de få som har forsket på effekten av den norske sexkjøploven, og har funnet at færre sier at de har kjøpt sex etter innføring av loven enn før.

Regjeringen har bestilt en utredning av effektene av sexkjøploven, og har varslet at de på bakgrunn av denne vil ta stilling til om loven skal avskaffes. Utredningen skal leveres av Vista Analyse AS i juni 2014. Regjeringen har allerede blitt kritisert for å ikke ha satt av nok midler til utredningen, og for at bestillingen ikke dekker relevante spørsmål som er nødvendig å få besvart for å kunne ta stilling til om loven bør videreføres.



Lurer du på hva du skal mene om sexkjøploven? Her er noen spørsmål du bør tenke gjennom før du gjør deg opp en mening:

- I hvilken grad er prostitusjon frivillig?

- Er det etisk forsvarlig at man skal kunne betale for å få tilgang til en annen persons kropp?

- Kan lovgivning ha en holdningsskapende effekt?

- Hva vil effekten av å avskaffe loven være?



Kilder:

Bjørg Norli (PRO-senteret): “En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon”
Christina Ørnholt: “Hjelp/Trøst/Straff – Kommunale hjelpere i prostitusjonsfeltet“
Marianne Tveit og May-Len Skilbrei: “Mangfoldig marked – prostitusjonens omfang, innhold og organisering”
Mildrid Mikkelsen (ROSA-prosjektet): “Bevar sexkjøploven!”
PRO-senteret: “Selgeren – årsaker til prostitusjon, selgersiden”
Reform – Ressurssenter for menn: “Rådgivning om sexkjøp - En modell for tilbud til personer med sexkjøpserfaringer”

Menneskehandel